25. oktober, 2024

Parti­barometer

Denne siden beregner de politiske partienes oppslutning over tid, basert på meningsmålinger. Siden oppdateres daglig og angir estimater fra valget i 2013 og frem til i dag.

Siste meningsmåling: Norstat (N=992), rapportert 23/10

Hvor populære er partiblokkene?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte stemmeandeler og angir usikkerheten i form av 90%-prediksjonsintervaller.

Dersom et valg ble avholdt i dag, ville de fire borgerlige partiene vært forventet å få mellom 51.4 og 55.6% av stemmene med 90% sannsynlighet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ville sammen vært forventet å få mellom 32.9 og 36.9%. Legger man til Rødt og MDG, ligger den forventede stemmeandelen mellom 40.6 og 44.7%.

Hva med andre partikonstellasjoner?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte stemmeandeler og angir usikkerheten i form av 90%-prediksjonsintervaller.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville ligget an til å få mellom 24.7 og 28.4% av stemmene dersom et valg ble avholdt i dag. Dette er innebærer en tilbakegang på rundt 13.2 prosentpoeng siden forrige valg. Høyre og Fremskrittspartiet ville ligget an til å få mellom 42.6 og 46.6% av stemmene, hvilket tilsier en fremgang på rundt 12.6 prosentpoeng siden forrige valg.

SV, MDG og Rødt har samlet sett hatt betydelig fremgang de siste ti årene. Sammenlignet med 2013-valget kunne de forventet en fremgang på rundt 8.1 prosentpoeng dersom et valg ble avholdt i dag.

Hvem får flertall på Stortinget?

Plottet viser sannsynligheten for at de ulike partikonstellasjonene ville fått flertall dersom et valg ble avholdt i løpet av en gitt uke. For å vise eller skjule en gruppe, klikk en gang på gruppen i listen over plottet.

De borgerlige partiene ville hatt over 95% sannsynlighet for å få flertall på Stortinget dersom et valg ble avholdt i dag. For en koalisjon bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er den tilsvarende sannsynligheten under 5%. Hvis man legger til MDG og Rødt, er sannsynligheten fortsatt under 5%.

Hvor populære er partiene?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte stemmeandeler og angir usikkerheten i form av 90%-prediksjonsintervaller.

Dersom et valg ble avholdt i dag, ville Høyre ligget an til å bli det største partiet, med en predikert stemmeandel på 22.3 til 26.2%, foran Arbeiderpartiet, med 19 til 22.4%. Fremskrittspartiet ville sannsynligvis fått den største fremgangen siden forrige valg, og økt sin stemmeandel med mellom 7.1 og 10.6 prosentpoeng. Senterpartiet ville sannsynligvis fått den største tilbakegangen, og mistet mellom 6.6 og 8.5 prosentpoeng sammenlignet med forrige valg.

Hvem kommer over sperregrensen?

Plottet viser sannsynligheten for at partiene ville kommet over sperregrensen dersom et valg ble avholdt i løpet av en gitt uke.

Venstre ville hatt en sannsynlighet på over 95% for å komme over sperregrensen dersom et valg ble avholdt i dag. For Rødt er den tilsvarende sannsynligheten over 95%. For Kristelig folkeparti er den 8.3%, og for MDG under 5%.

Hvor mange mandater får hvert parti?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte mandater og angir usikkerheten i form av 90%-prediksjonsintervaller.

Dersom et valg ble avholdt i dag, ville Høyre ligget an til å bli det største partiet på Stortinget, med 40 til 48 mandater, foran Arbeiderpartiet, med 37 til 43 mandater. Fremskrittspartiet ville ligget an til å øke mest, og kunne fått 13 til 21 flere mandater enn ved forrige valg. Senterpartiet ville sannsynligvis gått mest tilbake, og kunne fått 16 til 19 færre mandater.

Hvordan ser målingene ut?

Datoen som angis for hver meningsmåling er midtpunktet mellom start og slutt av datainnsamlingen. Trendlinjene viser predikerte stemmeandeler og usikkerheten angis i form av 90%-prediksjonsintervaller.

Plottet over viser nasjonale meningsmålinger sammen med den estimerte oppslutningen for hver uke. Fordi modellen korrigerer for målingenes avvik fra faktiske valgresultater, er de estimerte trendene justert noe opp eller ned i forhold til det løpende gjennomsnittet av målingene.

Hvor fragmentert er partisystemet?

Plottet viser forventet fragmentering for et predikert valgresultat i løpet av en gitt uke. Fragmenteringen er målt som Shannon-entropi med logaritme-basis ti, hvilket betyr at den for et system med ti partier kan variere mellom null og én. Usikkerheten angis i form av 90%-prediksjonsintervaller.

Det norske partisystemet har blitt mer fragmentert over tid, og denne utviklingen har fortsatt de siste ti årene. På en skala fra null til én, var fragmenteringen blant velgerne på 1950-tallet nede i 0.65, mens den ved valget i 2021 var 0.89. Valgsystemet gjør imidlertid at fragmenteringen blir noe lavere på Stortinget enn blant velgerne.

Bruk av plott på andre nettsteder

Plottene som vises på denne siden kan integreres på andre nettsteder ved å kopiere og lime inn noen få linjer med html-kode. Plottene som genereres på denne måten er egnede for nettartikler med en bestemt utgivelsesdato, da de vil fortsette å vise samme tidsperiode selv om de underliggende dataene oppdateres. Kodene nedenfor produserer plott for tre ulike tidsperioder: (1) Fra 2013-valget og frem til i dag, (2) fra 2017-valget og frem til i dag, og (3) de siste to årene. Andre tidsperioder kan oppnås ved å endre datoene i koden.

Trykk på ønsket tidsperiode for et gitt plott for å vise eller skjule koden for å generere plottet:

Om nettstedet

For å holde oversikt over nye meningsmålinger, lener dette prosjektet seg på Poll of polls og prosjektet ville vært vanskelig å gjennomføre uten innsatsen de legger ned i å systematisere målingene. Tanken med dette prosjektet er å komplementere deres bidrag ved å gå lenger i å modellere partienes oppslutning og predikere ulike typer utfall.

Ytterligere informasjon om nettstedet ligger her.